«Kunsten og kulturen er ikke opptatt av grenser» – Portrett av Kristin Danielsen

En forutsetning for et Norden i bevegelse

Tre uker inn i sin nye rolle er Kristin Danielsen i full gang med arbeidet med Nordisk Kulturfonds nye strategi for årene 2026-2030, en strategi som skal styrke fondets gjennomslagskraft og posisjon i hennes første periode. Samtidig markerer 2026 fondets 60-årsjubileum siden opprettelsen i 1966, som følge av etterkrigstidens forsøk på å knytte tettere bånd mellom de nordiske landene.

«Når du skal bevege deg fremover så er det lurt å først kikke seg i bakspeilet. Nordisk Kulturfond, sammen med Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd, er deler av et forpliktende, bilateralt samarbeid som er unikt i verden. Dette samarbeidet må forstås i lys av den historiske utviklingen etter andre verdenskrig, da ønsket om fred og stabilitet i regionen førte landene tettere sammen. Kultur har hele tiden vært en sentral del av denne alliansen, og har bidratt til å styrke den nordiske samhørigheten.

Den aktuelle geopolitiske situasjonen i dag har vist at et kulturfond for nordisk samarbeid var en god ide, og at Norden på alle måter er mer aktuell som samlet region enn noen gang» sier hun. «Så når vi skal sette retning for tiden fremover må vi jo vise hva det var vi ble etablert for.»

Danielsen ser store muligheter i å videreutvikle fondets rolle i en tid preget av forandring og nye behov, og legger særlig vekt på å skape forbindelser mellom fortidens erfaringer og fremtidens potensialer. «Vi må hele tiden være i utvikling», sier hun, og forklarer at fondets arbeid fremover skal være utviklingsorientert, fleksibelt og fremadskuende. «Kunst og kultur er en forutsetning for et Norden i bevegelse. Det er i litteraturen, i filmene, i bildene, i musikken, at vi ser konturen av det som skal bli Nordens neste steg. Nordisk identitet er noe som konstant forhandles og det er i kunsten og kulturen denne samtalen finner sted.»

En del av et dynamisk økosystem

I strategiarbeidet peiler Danielsen kursen for fondet mot en rolle som strekker seg utover finansieringsordninger og bevillinger alene. Hennes visjon er at Nordisk Kulturfond skal være et sted for kunnskap og innsikt i det samlende, nordiske kulturlandskapet som kan være utfordrende å få oversikt over. «Det er et stort behov for nytenking i hvordan kultur finansieres og forvaltes. Vi må respondere på de behovene og utviklingstrekkene som vi ser i verden rundt oss.» Fondet skal fungere som en katalysator, forteller hun, og skal ha blikk for trender og tendenser på tvers av de nordiske landene og internasjonalt, og fungere som en nytenkende og fleksibel aktør i det hun beskriver som et «dynamisk økosystem» av kulturfinansiering.«Vi skal være den komplimenterende partneren for mellomrommene, hullene, eller de stedene hvor vi ser at det trengs initiativ som ingen tar. Av og til er det en styrke å være liten. Jeg liker å si at vi er for små til å lede, men store nok til å teste. Nordisk kulturfond kommer ikke til å lage den nye modellen for kulturfinansiering, men vi er store nok til at vi kan prøve ut og pilotere flere løsninger. Og det er den dynamikken jeg mener når jeg snakker om et dynamisk økosystem: det utforskende.»

Kunst og kultur som brobygger

Danielsen er opprinnelig utdannet danser fra Den norske balletthøyskole og Broadway Dance Centre i New York. Senere tok hun sin Master of Arts Management i London, hvor hun skrev masteroppgaven om internasjonalt kultursamarbeid ved City University. «Det har nok vært en rød tråd hele veien» forteller hun, «altså viktigheten av å jobbe utenfor sin egen lille boble, og hente inspirasjon, og dele erfaring og kunnskap på tvers av landegrenser, det har ligget som et hovedprinsipp i alt jeg har gjort.» Og alt Kristin Danielsen har gjort er ikke rent lite. Hun kommer til direktørstillingen i Nordisk Kulturfond med erfaring fra tunge poster som direktør i Kulturdirektoratet i Norge, et ansvar hun hadde i 9 år, og som styreleder i International Federation of Arts Councils and Culture Agencies. Før dette igjen har hun vært direktør for Deichman bibliotekene i Oslo, vært daglig leder i Black Box Teater, Ny Musikk, og MIC, (senere Music Norway). Hun har også god erfaring som søker av kulturfinansiering selv, da hun sammen med studiekollega Agnes Kroepelien, startet og drev sitt eget arts management-byrå som jobbet med nyskapende scenekunst og gjennomføring av store kulturprosjekter.

I dag, når hun sitter på sitt nye kontor i Nordens Hus og reflekterer over veien til Nordisk Kulturfond, er det med en følelse av at det ene på naturlig vis har ført til det neste. «Jeg har blitt mer og mer oppmerksom på å synliggjøre den effekten som kulturen har i samfunnet. Jeg vil vise hvordan kultur bidrar til å bygge fellesskap, sikrer frie ytringer, utfordrer våre kritiske sanser og på sitt beste kan endre retningen på et liv.»

«Jeg er også tilhenger av kulturelt diplomati, hvor kunst og kultur er brobygger. Det er en tilnærming som bidrar til å styrke forståelse mellom mennesker fra forskjellige bakgrunner. Kultur er ikke et produkt, det er en metode. Jeg har sett mange eksempler på at mennesker som møtes i kulturprosjekter på tvers av grenser, får et utvidet perspektiv på verden og oppdager at det finnes flere synsvinkler enn deres egen. I vår tid er det viktigere enn noensinne med initiativ som utfordrer oss til å være nysgjerrige og virkelig forstå andres perspektiver.»

Internasjonalt samarbeid og kunnskap

Nordisk Kulturfonds formål, slik det er nedfelt i artikkel 1 i den opprinnelige overenskomsten fra 1966, er å «fremme det kulturelle samarbeidet mellom de nordiske landene». For den nye direktøren handler dette om å «få i gang samtaler om hva vi trenger å vite», noe som ifølge henne krever både kunnskapsbasert og samarbeidsorientert arbeid. «Det er slik man får ting til å skje. Man slår seg sammen med likesinnede eller relevante partnere som vil det samme. Man står aldri alene om en problemstilling, og de store utfordringene kan ikke løses på egen hånd. Vi kan ta initiativ til det som trengs, og vi har også mulighet til å løfte blikket utover Norden. Det ansvaret skal vi ta.»

Nordisk og internasjonalt samarbeid er selve nøkkelen til å motvirke det Danielsen beskriver som et «me first»-narrativ – en holdning hun ser som en direkte trussel mot mangfold og kulturell utvikling. Når hun nå har tatt plass ved roret i Nordisk Kulturfond, er det med en sterk overbevisning om at vi må holde fast ved troen på internasjonalt samarbeid. Dette har vært en selvfølge gjennom hele hennes karriere, men nå ser hun at flere land trekker seg ut av etablerte fellesskap, snakker om suverenitet og bygger murer rundt seg. Slik isolasjon bryter ifølge henne med kulturens grunnleggende logikk.

«Kunsten og kulturen er ikke opptatt av grenser», fastslår hun. Derfor er Danielsen også en tydelig forkjemper for inkludering og mangfold. «Skal du vokse og utvikle deg, skjer det ikke i isolasjon. Kunstnere har alltid søkt ut for å finne inspirasjon. Åpenhet for nye impulser er en forutsetning i kulturen. Sameksistens er tross alt vårt eneste alternativ – og her kan vi lære av kulturen, som alltid styrker seg ved å inkludere nye uttrykk, tradisjoner og praksiser.»

Med et nikk til egne erfaringer fra utlandet, konstaterer hun på engelsk: «No nation is exceptional. We’re in this mess together.»